Hvordan quiz hjelper oss å lære
Du har akkurat holdt et 45-minutters innlegg. Du kjører tre spørsmål for å avrunde. Halvparten svarer feil på det du brukte 20 minutter på å forklare. Intuisjonen er gjerne at de ikke fulgte med. En mer sannsynlig forklaring er at de trodde de hadde forstått det, uten at det holdt den uken som trengtes for at det skulle vise seg.
Effekten er gjentatt i mange studier innen kognitiv psykologi. Å hente frem informasjon styrker minnet samtidig som det kontrollerer hva deltakerne husker. Det kan være særlig nyttig når stoffet allerede føles kjent.
Testeffekten: et godt dokumentert funn som sjelden tros på i praksis
I 2006 publiserte Henry Roediger og Jeffrey Karpicke en studie som ble en grunnleggende referanse i forskningen på retrieval practice. Studenter leste en tekst. Halvparten leste den fire ganger. Den andre halvparten leste den én gang og tok tre retrieval-tester der de prøvde å huske innholdet uten å se på teksten.
Rett etter gjorde gjenlesingsgruppen det bedre. Studentene selv trodde de hadde lært mer av å lese. En uke senere var bildet motsatt: testgruppen husket vesentlig mer, selv om gjenlesingsgruppen hadde vært mer sikre på egen retensjon.
Karpicke og Janelle Blunt gikk videre i en 2011-studie i Science: de sammenlignet retrieval practice med concept mapping, en mye brukt teknikk i undervisning. Retrieval practice ga bedre resultater. På sluttesten en uke senere lå retrieval-gruppen rundt 50 prosent høyere, og fordelen holdt seg både på ordrette spørsmål og på inferens-spørsmål som krevde forståelse.
Hvorfor følelsen villeder
Det overraskende resultatet er avstanden mellom selvtillit og hva deltakerne faktisk husker. I Roediger og Karpickes studie fra 2006 var gruppen som leste teksten om igjen, sikrest på at de ville huske stoffet. Den senere testen viste at gruppen som øvde på gjenhenting, hadde husket mer.
Robert Bjork, Jeffrey Dunlosky og Nate Kornell forklarer mekanismen i Annual Review of Psychology (2013). Hjernen bruker flyt som en indikasjon på forståelse. Når du leser et avsnitt andre gang, er setningene kjente, og kjenthet tolkes lett som at man kan stoffet. Problemet er at kjenthet er en egenskap ved teksten, ikke ved hva du selv kan produsere uten den foran deg.
Feilen har en egenskap som gjør den spesielt seig: hvis gjenlesing gir deg en følelse av at du har forstått, har du ikke så lett noen grunn til å sjekke videre. Det som ville avslørt at forståelsen var overflatisk, å prøve å produsere informasjonen uten teksten, er nettopp den anstrengelsen gjenlesing fjerner behovet for.
Bjork kaller denne klassen av oppgaver «desirable difficulties»: oppgaver som føles vanskeligere i øyeblikket, men som gir bedre retensjon. Anstrengelsen ser ut til å henge sammen med selve mekanismen. Derfor betyr strukturen presentatøren eller underviseren legger opp til, mye. Får deltakerne velge selv, foretrekker mange å lese om igjen fordi det føles enklere der og da.
Hvorfor feilsvar er verdt tiden
En vanlig innvending mot testing er: «Hva hvis folk svarer feil?» Kornell, Hays og Bjork (2009) fant at forsøk på å hente frem informasjon deltakerne ennå ikke hadde lært, faktisk forbedret læringen, forutsatt at riktig svar ble presentert etterpå.
Å streve med å finne et svar, selv uten å lykkes, ser ut til å gjøre hjernen mer mottakelig for riktig svar når det kommer. Det er grunnlaget for pretesting: still spørsmålet før du gir svaret. Et mislykket forsøk på å hente frem informasjon kan støtte læringen når riktig svar kommer etterpå.
Hva som fungerer i praksis
1. Pretest før du forklarer
Still et spørsmål om noe du ikke har forklart enda. De fleste vil svare feil, og det er poenget. Feil svar etterfulgt av riktig svar fester seg bedre enn riktig svar alene. Det tar ett minutt og forbedrer både interessen og retensjonen.
2. Legg inn korte quiz underveis
Korte quiz underveis i økten gir gjerne bedre feste enn én avsluttende test. Szpunar og kolleger (2013) fant at innskutte tester under videoforelesninger reduserte tankevandring og forbedret retensjon. Du bryter passiv lytting og gir hjernen anledning til å konsolidere underveis. Det hindrer også at følelsen av å ha forstått får bygget seg opp gjennom hele økten uten å bli etterprøvd.
3. Anonyme svar senker terskelen
Testangst handler om konsekvenser. I Agarwal et al. (2014) rapporterte 72 prosent av elevene at hyppige, lav-innsats quiz gjorde dem mindre nervøse for prøver. Dette er selvrapportering, ikke målt angst, men retningen er likevel verdt å merke seg: normaliseringen av testing flytter rammen bort fra dom. Anonymitet senker terskelen enda mer.
4. Bruk litt tid på feilsvar-analyse
Når du viser svarfordelingen og mange har svart feil, forstår deltakerne at de ikke er alene. Det gir deg også en konkret inngang til å forklare akkurat den misforståelsen. Å gå videre umiddelbart etter riktig svar er en vanlig feil; mye av læringen ligger i å bruke et minutt på hvorfor det andre alternativet virket fristende.
Grensene for funnet
Retrieval practice er ikke en universalløsning. De sterkeste effektene er funnet for faktakunnskap, definisjoner og konsepter med klare svar. For åpne ferdigheter som kritisk tenkning, skriveteknikk og kreativ problemløsning er bildet etter vår lesning mer blandet. Andre teknikker (spacing og eksempler-på-eksempler) ser ut til å bety minst like mye.
Flervalgstester har også en mindre omtalt bakside dokumentert av Roediger og Marsh (2005): å se et plausibelt feil svar kan, under visse betingelser, feste det feile svaret i hukommelsen. Det meste av testeffekt-forskningen er gjort med kortsvar og fri gjenhenting, der du må produsere svaret i stedet for å kjenne det igjen fra en liste. Lener du deg tungt på flervalg, får du noen av fordelene ved retrieval practice og noen av risikoene ved å bli eksponert for falske alternativer. Roediger og Marsh ga ingen tilbakemelding i studien sin. Butler og Roediger (2008) fant at tilbakemelding reduserer effekten, så vis riktig svar etter hvert spørsmål.
Det er også verdt å skille konsolidering fra oppdagelse. Retrieval practice virker på stoff som eleven allerede har møtt; det er hvordan det stoffet blir sittende. Det er ikke en erstatning for den første jobben med å forstå noe nytt. En økt som bare er quiz, uten gjennomgang, lærer ingen noe.
Det som står seg på tvers av disse forbeholdene, er et ganske enkelt grunnprinsipp: det vi klarer å hente ut igjen av hjernen, fester seg bedre enn det vi bare har kjent igjen på en side. Gjenkjenning er et utbredt, men relativt upålitelig signal på hva man faktisk kan.
Vi ser ofte for oss at læring handler om å få informasjon inn i hjernen: Vi leser, lytter eller ser en video og forventer at kunnskapen legger seg på plass. For mye av det vi skal huske, blir minnet sterkere når vi henter informasjonen frem igjen, ofte med anstrengelse.
Gjenlesing kan gi en følelse av mestring som gjør at vi ikke sjekker forståelsen videre. Ved å legge quiz gjennom hele økten blir aktiv gjenhenting en del av arbeidet med stoffet, mens det fortsatt er tid til å oppklare kunnskapshull.
Vanlige spørsmål
Hvorfor føles det som om vi lærer mer av å lese igjen?
Fordi flyten er behagelig. Når du leser et avsnitt andre gang, kjenner du igjen setningene, og gjenkjennelse forveksles lett med forståelse. Bjork beskriver hvordan flyt skaper illusjoner av læring. Aktiv gjenhenting føles vanskeligere og gir bedre retensjon en uke senere; anstrengelsen bidrar til effekten.
Hvorfor gir ikke gjenlesing samme effekt?
Gjenlesing gir hjernen signalet «dette er kjent», som lett tolkes som «dette kan jeg». Kjentheten oppstår når du ser teksten, mens aktiv gjenhenting viser hva du kan produsere uten den. Anstrengelsen avdekker kunnskapshull mens det fortsatt er tid til å gjøre noe med dem.
Hjelper aktiv gjenhenting også med ferdigheter?
Ja, men med nyanser. Aktiv gjenhenting er best dokumentert for faktakunnskap og begreper. For motoriske ferdigheter betyr fordelt øving mer. Ved komplekse ferdigheter som analyse og argumentasjon kan det være nyttig å hente frem relevante begreper før de brukes, sammen med andre former for øving.
Kan quiz gjøre deltakere utrygge?
Prøver med store konsekvenser, som avsluttende eksamener som avgjør karakteren, kan skape uro. I Agarwal et al. (2014) rapporterte derimot 72 prosent av elevene at hyppige quiz med lav innsats gjorde dem mindre nervøse for prøver. Dette er selvrapportering og ikke en kontrollert angstmåling, men det tyder på at jevnlig øving med lav innsats kan flytte opplevelsen bort fra bedømmelse. Anonyme quiz kan senke terskelen ytterligere.
Kilder
- Roediger, H. L. & Karpicke, J. D. (2006). Test-enhanced learning: Taking memory tests improves long-term retention. Psychological Science, 17(3), 249–255.
- Karpicke, J. D. & Blunt, J. R. (2011). Retrieval Practice Produces More Learning than Elaborative Studying with Concept Mapping. Science, 331(6018), 772–775.
- Bjork, R. A., Dunlosky, J. & Kornell, N. (2013). Self-regulated learning: Beliefs, techniques, and illusions. Annual Review of Psychology, 64, 417–444.
- Kornell, N., Hays, M. J. & Bjork, R. A. (2009). Unsuccessful retrieval attempts enhance subsequent learning. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition.
- Agarwal, P. K., D’Antonio, L., Roediger, H. L., McDermott, K. B. & McDaniel, M. A. (2014). Classroom-Based Programs of Retrieval Practice Reduce Middle School and High School Students’ Test Anxiety. Journal of Applied Research in Memory and Cognition, 3(3), 131–139. (Intervensjonen som ble målt var clicker-baserte quiz i klasserommet.)
- Szpunar, K. K., Khan, N. Y. & Schacter, D. L. (2013). Interpolated memory tests reduce mind wandering and improve learning of online lectures. PNAS, 110(16), 6313–6317.
- Roediger, H. L. & Marsh, E. J. (2005). The Positive and Negative Consequences of Multiple-Choice Testing. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 31(5), 1155–1159.
- Butler, A. C. & Roediger, H. L. (2008). Feedback enhances the positive effects and reduces the negative effects of multiple-choice testing. Memory & Cognition, 36(3), 604–616.
La testing bli en del av økten
Plenora lar deg bygge anonyme quiz inn i lysbildene, vise svarfordelingen direkte og gjenbruke spørsmål på tvers av økter. Slik kan deltakerne hente frem stoffet mens de arbeider med det.